Ilene og Presterødkilen er vernet under Ramsar konvensjonen

Presterødkilen naturreservat ble vernet allerede i 1969 og er et unikt våtmarksområde tett inn til  Tønsbergs østside. Her fugletårnet ved Biltema.

Presterødkilen naturreservat ble vernet allerede i 1969 og er et unikt våtmarksområde tett inn til Tønsbergs østside. Her fugletårnet ved Biltema.

Foto: Birgit Brosø / Fylkesmannen i Vestfold

Et steinkast fra Tønsberg by eksisterer en egen verden hvor et særpreget liv pulserer. Her er en variert og rik flora og et svært egenartet fugleliv. De to naturreservatene Ilene og Presterødkilen har verdi av internasjonalt format med vernestatus som Ramsar-områder.

Ramsar Convention on Wetlands logoRundt tusen av verdens viktigste våtmarksområder har status som Ramsar-områder. Presterødkilen og Ilene naturreservater er blant disse. Ramsarkonvensjonen, undertegnet i den iranske byen Ramsar i 1971, er en internasjonal avtale om forvaltning av viktige våtmarksområder.

I Norge er det per 1.1.2015 63 Ramsar-områder.

Ingen andre byer i Nord-Europa har to reservater med Ramsarsatus i gangavstand fra bysentrum.

Ilene naturreservat sett fra Slottsfjellet. På de langgrunne flatene møtes ferskvann fra Aulielva og saltvann fra Byfjorden, og et svært næringsrikt miljø oppstår.

Ilene naturreservat sett fra Slottsfjellet. På de langgrunne flatene møtes ferskvann fra Aulielva og saltvann fra Byfjorden, og et svært næringsrikt miljø oppstår.

Foto: Fred-Ivar Syrstad / Fylkesmannen i Vestfold

Ilene naturreservat

Bensinstasjon for fuglene

Våtmarkene på Ilene er spesielt viktige for fuglene under vår- og høsttrekket. Reservatet ligger langs naturlige trekkruter, og kan tilby hvile og “drivstoff” før nye, krevende etapper på vingene.


Der ferskvann og saltvann møtes over vide, langgrunne flater, oppstår et næringsrikt miljø med stor produksjon av planter, fisk og små dyr. Ved lavvann åpnes dette rike “matfatet”for vadefugler, ender og gjess. Nærmere 300 fuglearter er observert her, men på langt nær alle er typiske våtmarksfugler.

Ilene naturreservat ble fredet i 1981.

Rødstilk er en vanlig art på mudderflatene i Ilene. Foto: Svein Andersen

Rødstilk er en vanlig art på mudderflatene i Ilene.

Foto: Svein Andersen / Fylkesmannen i Vestfold

Over 200 plantearter

Ilene rommer et mangfold av naturmiljøer. Plantenes toleranse for tidevann, salt og bølger avspeiles i vegetasjonen, ofte som tydelige soner. Undervannsenger med ålegress, og strandenger som oversvømmes mer eller mindre hyppig av tidevannet, er eksempler på naturtyper og plantesamfunn med vid utbredelse. Godt over 200 plantearter er kjent fra området.

Store områder drenert

Frem til 1952 gikk strandengene på Ilene helt nord til jernbanelinja. De påfølgende år ble mesteparten av dette store våtmarksområdet drenert og dyrket. Tørrleggingen var et pionerarbeid med bistand fra hollandske ingeniører.

Utover 1950-tallet begynte tørrleggingen av de store strandengene mellom Semslinna og sjøen. Grøftene ble gravd for hånd. Utlånt fra Jarlsberg hovedgård

Utover 1950-tallet begynte tørrleggingen av de store strandengene mellom Semslinna og sjøen. Grøftene ble gravd for hånd.

Foto: Jarlsberg hovedgård / Utlånt fra Jarlsberg hovedgård

Skjøttes av beitedyr

Ilene har vært beitet i århundrer. Også i dag holdes strandenger åpne av husdyr; storfe ved Tjuvholmen, hester på Vestre Ilene. Dette er avgjørende for mange arter våtmarksfugl, som bruker de fuktige engene til hekking, hvile og næringssøk. Uten beite gror engene snart igjen med takrør, busker og trær. Forskjellen på hver side av gjerdet ved fugletårnet illustrerer dette tydelig. 


Presterødkilen naturreservat

Presterødkilen er et langgrunt, næringsrikt område i overgangen mellom brakkvann og saltvann. Dette gir grunnlag for stor biologisk produksjon og ulike livsmiljøer. Vegetasjonsbeltet innerst, de tidvis oversvømte mudderflatene og sjøområdene utenfor huser vidt forskjellige plante- og dyresamfunn. Også over tid endrer området karakter. Strandengenesom tidligere var husdyrbeite, har nå grodd igjen. Slike miljøforandringer gjenspeiles i fuglefaunaen. Noen arter forsvinner, andre kommer til. Over 230 fuglearter er observert her.

Presterødkilen ble fredet i 1969. 

Rørsanger er en liten sanger som trives godt i takrørskogen både i Presterødkilen og Ilene. Foto: Svein Andersen

Rørsanger er en liten sanger som trives godt i takrørskogen både i Presterødkilen og Ilene.

Foto: Svein Andersen / Fylkesmannen i Vestfold


I ly av takrørskogen

Karakteristisk for området er det nesten ugjennomtrengelige beltet av takrør som på enkelte steder er mer enn hundre meter bredt. Takrør er et gress som kan bli over tre meter høyt. Takrørskogen gir skjul og næringsgrunnlag for en rekke fuglearter, for eksempel løvsanger, myrsanger, rørsanger og sivspurv.


På de åpne mudderflatene er det registrert hele 35 vadefuglarter. Noen av disse er svært sjeldne. Rødstilk, gluttsnipe, myrsnipe, storspove, tjeld og vipe er de vanligste. Her finnes også ender som stokkand, gravand og krikkand. Det rike “matfatet” består avalger, snegler, krepsdyr og mark som blottlegges ved lavvann. Er du heldig kan du også få oppleve fiskeørn i Presterødkilen.


Hvile- og rasteplass

Under fugletrekket vår og høst har området en magisk tiltrekning på en rekke fuglearter. Etter hekking i skjærgården bruker grågåsa Presterødkilen til hvile og overnatting, og beiter på jordene omkring. Mange fugler i Presterødkilen flyr gjerne over til naturreservatet på Ilene, og motsatt.